Hampi!!!!!! Jippi!!!!

Ettersom vi ble staaende paa ventelisten kom vi oss aldri til Hampi som planlagt. Julaften ble derfor tilbragt paa et tog (11.00 til 21.00) paa vei til et lite sted kalt Guntakal. Det ble en uforglemmelig opplevelse! Takket veare jernbanemesteren i Chennai fikk vi noedbilletter paa toget, paa den folkelige "sleeper class". Vi delte en aapen cupe med seks indere, og saa snart ordet hadde spredd seg om at det satt to goraer, to kvitinger, ble cupeen delt med hele vogna. Vi ble tatt bilder av, invitert hit og dit, foret med diverse lokale spesialiteter (noe vi paa forhaand hadde blitt fraraadet aa ta i mot for magens del, men som vi ikke klarte aa motstaa, og som magen heldigvis taklet) og begge ble paamalt henna og neglelakk.
Fremme i Guntakal julaften kveld ble vi av en Rickshaw sjaafoer innlosjert paa et shabby hotel og avtalen var at "broren" hans skulle kjoere oss til Hampi neste morgen. Vi fant en flott lokal sjappe og fikk i oss fantastisk indisk mat foer vi la oss. Neste morgen kom sjaafoeren og for den nette sum av 200 kroner kjoerte han oss de tre humpete timene til Hampi.
Stedet er fantasktisk og buldremulighetene uendelige!! Det eneste negative er at det er masse andre kvitinger her (noe som innebaerer at stedet er mer turistifisert og at maten er mindre spicy) og at vi ikke har tjukkere hud paa fingrene! AUAU, etter bare en dag:

Mer bilder kommer snart!

India! - lille julaften

Etter to dager i Bangkok ankom vi i gar India. Tross alle odds kom vi oss helskinnet fra flyplassen i Chennai (tidligere Madras) inn til hotellet (Indiske taxisjaforer er i virkeligheten magikere, de far tofelts-veier til a bli firefelts!). Maten har sa langt vart fantastisk og magen har enda ikke klaget. Forhapentligvis far vi komme pa natttoget til Guntankula i kveld (vi star fortsatt pa venteliste), for veien gar veien videre samme dag til Hampi. Der, mellom hindutempler, buldresteiner og apekatter skal vi forsoke a fremkalle litt julestemning nar vi ankommer i 4 tiden pa julaften.

Vi vil komme tilbake med mer bilder og tekst sa snart vi far muligheten og internettforbindelsen blir bedre (i skrivende stund (pa et lite loft av en internettsjappe) deles en pc fra nittitallet (pirat-windows) med en (eneste synlig) kakerlakk som akkurat begynte a bevege pa seg...). God jul!

Forsinkede bilder 2 - Cat Ba, Halong Bay

Utsikt fra hotellrommet.

Klatrerens foretrukne fremkomstmiddel.

Finnj a Aignes.

Cragkos 2. Butterfly Walley Cat Ba.

Agnes fant en kjempebæsj fra bøffel som bare måtte udødeligjøres til glede for hennes 3, snart 4, år gamle nevø Oskar.

Cragkos 3.

På båten på vei ut til klippene for deep-water soloing.

Flytende landsbyer med fiskeoppdrettere. Her bor det hunder som aldri har satt sin labb på land.

Find Willy.

Det hendte at kapteinen fulgte med på det som ble bedrevet.

Foringstid på hovedbåten.

Dean and HC jumping with style.

Georgi, Mr. X, Mr. Mexican, Agnes, HC and Dean (den første og siste er vårt favorittpar fra australia som vi senere klatret og satte rekord med i Jenga, som dere senere får se).

Cragkos fra båt.

[Hadde det ikke vært støtende skulle vi herhatt et bilde av den blå og gule rumpa til HC , som fikk juling i skjæringspunktet mellom luft og vann.]

Forsinkede bilder - Kina til Vietnam

Leaving Yanshuo.

På kinesik "hard sleeper" fra Guilin til Nanning. Klassen har ingen ting å gjøre med det norske utrykket "å sove som en stein".

Turen fra Kina til Vietnam var lang...

Hanoi, mye gateliv, slitsomt og bråkete.

Thailand!

Nå er det en god stund siden vi har fått blogga, noe som betyr at vi har det veldig bra. Internettforbindelsen her på Railay beach er dessuten ikke noe å skryte av!

Etter vårt opphold på Cat Ba gikk turen til Ho Chi Mihn der vi oppholdte oss i to dager før vi krysset grensen over til Thailand og til vakre Railay beach.

Ho Chi Mihn var en positiv overraskelse med mye liv, mennesker og ikke minst scootere. Vi trodde trafikken i Kina var ille, nei da, i HCM var det utfordring nok å overleve å krysse en vei! Etter hvert lærte vi oss teknikken og vi ble tøffere, men hjerte var høyt oppe i halsen hver gang vi gikk ut av hotellet! I HCM skulle vi gjerne vært litt lengre, men flybilletten var allerede bestilt så vi måtte dra videre.

Vi har nå vært på Railay i ti dager og dessverre må vi dra herfra om to. Hit skal vi tilbake! Vi har kost oss hver dag med klatring og fremdeles gjenstår mange crags å besøke. Det er en fantastisk følelse å våkne hver morgen for så å ta på seg solkremen og myggoljen (mindre behagelig følelse), ta på seg klatreselene, kaste tauet på ryggen og ta bena fatt for så å oppsøke nye crags. Veien til cragsa kan du gå til fots eller med kajakk. Enkelte av gåturene til og fra cragsa har vært nesten like utfordrende, opplevelsesrike og flotte som selve klatringen. Naturen er fantastisk, utsikten helt rå og atmosfæren her er herlig. Vi har blitt forelsket i dette stedet og må bare tilbake!!!! Det finnes bare en negativ ting å si om dette stedet: det er mye mygg!!! Myggen har gått oss litt på nervene (spesielt Agnes), men med tanke på de andre opplevelse vi har hatt her, glemmer vi fort myggen! Utenom klatringen har vi vært på to Thai-boksekamper, det var en ekkel og litt kul opplevelse, boksing blir pinglete i forhold!

På Railay finnes det ikke biler, så det var en ganske så stor overgang fra Vietnam og scooter- og bilkaoset. For å komme seg hit må man ta båt, såkalt longtail. Det er veldig rolig, fredlig og stille her. De eneste som kan lage litt bråk og opprør er apekattene. De er det mange og de er mer vant til turistene enn den gjennomsnittlige turist er ti l dem. Om man ikke passer seg blir man robba…

På lørdag reiser vi til Krabi for å ri på elefant, og på søndag tar vi nattbussen til Bankok og blir der noen dager før vi tar fly til India og skal feire julaften i Hampi.

Bilder kommer snart.

Farvel Cat Ba

Etter en liten uke på Cat Ba, en øy nord i Vietnam, nærmere bestemt i Halong Bay (kjent for et knippe mennesker gjennom Dosage 3 filmen), setter vi oss i morgen på et fly sørover til Saigon, også kjent som onkel Hos by. Uken har vært preget av en liten forkjølelse som ikke vil gi seg, men vi har fått klatret både med og uten tau, over vann og på land.

Den største opplevlsen her var nok Deep-Water Soloing, klatring uten tau over havet. Vi tok båt ut til området på morgenen, gikk over i en liten pram, og ble satt igjen på fjellveggen for å klatre. Man klatrer så langt man klarer eller tør og eneste vei ned er å hoppe. Kjempemorro! Her er en smakebit (legg merke til den meksikanske vietnameseren som snek seg med og HCs elegante nedstigning):

Reisen fra Yangshuo til Cat Ba var lang, mye takket være et spetakkel av en passkontroll for å krysse grensen (kineserene ville sjekke passet 3 ganger, ved 3 forskjellige anledninger bare for å slippe oss ut). Forhåpentligvis går ting glattere herfra, og vi ser frem til 10 dager på stranda i Thailand etter noen dager i Ho Chi Minh. Vi har enda tilgode å oppleve skikkelig god vietnamesisk mat, men vi har jo ikke dratt enda...

Klatring i Yangshuo

På vei til cragget for å klatre. Kinesiske fjell og norsk smør.

På vei til Wine Bottle (se etter en velkjent form) cragget (venstre) for å klatre.

På vei hjem fra Swiss Cheese cragget (bak det store hodet til HC).

Agnes sikrer, HC klatrer.

Agnes klar til å klatre.

Cragkos.