Som kjent ankom vi Hampi 1. juledag. Før turen ladet vi opp med "paper roast":
Første delen av reisen var med fly, der agnes måtte gjennom egen sikkerhetsjekk for damer:
Deretter var det togtur, der vi fikk mange indiske venner og blandt annet påmalt henna (som forøvrig, trass løfter, enda ikke er borte. Hmfr...):
Så var det tre timer i leid Jeep, langs den indiske definisjonen av "vei", der vi fikk se den indiske definisjonen av "sild i tønne":
Til slutt ankom vi da også Hampi, og det hele så lovende ut:
Ankomsten ble feiret med en øl (Einar, ser du hvor fin trønderbart svigersønn har lagt seg opp? Sjalu?):
Deretter lette vi frem klatresteinene:
Utsikten var god:
Det ble klatret hardt:
Livet var godt! Padkos:
Naturen var flott:
Med andre ord, de første to dagene var supre. Deretter ble HC syk (noe vi først trodde var bakfullhet, men som viste seg å være litt vel kraftig med litt for høy feber). Morgenen etter var han frisk, men så da var Agnes blitt smittet. Så, når Agnes følte seg bedre, måtte HC ut og rope i den store hvite telefonen etter en liten matforgiftning. (Maten viste seg å være ganske mye dårligere i det turistinfiserte Hampi enn i resten av det vi har opplevd av landet). Vi bestemt oss derfor for å forlenge oppholdet i Hampi, på bekostning av Goa (som vi ikke hadde hørt så mye positivt om), og feire nyttårs der også. Slik ble det også tid til mer klatring (steinen er Sharmas Pilgrimage problem (padposing)):
Feberen reduserte energien betraktelig til tider, heldigvis hadde vi pad:
Vi fant frem til beryktede Baba's cafe:
Nyttårsaften ble feiret på en rolig og veldig hyggelig måte, og vi dro fra Hampi med flere nye venner:
1. nyttårsdag dro vi videre sørover for å besøke Reji og overvære hans brors bryllup. Mer om dette senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar