Bryllup i Kerala

Fra Hampi var det bare 16 timer med buss til Wayanad (en region nord i staten Kerala), hvorav 7 var med det statlige busselskapet (noe som impliserer at kvaliteten er ganske mye lavere enn i det private). Selve bryllupsseremonien stod morgenen etter vår ankomst, men vi gikk glipp av mottakelsen som var dagen før. Bryllupsdagen startet med 2,5 timer i kirken med preken og vielseseremoni. Deretter fortsatte dagen hjemme hos familien til brudgommen der det var mer rituelle seremonier og god mat. Til sammen var det 400 mennesker i bryllupet. Vi møtte mange spennende mennesker og dagen var meget opplevelsesrik.

Det var ikke bare brudeparet som fikk oppmerksomhet:

Partytelt og god middag:

Brudeparet hadde importert en hviting til å servere drikke:

Middag med indisk bestikk:

Vi ble invitert på en kokosnøtt kokosnøttmelk hos naboen:

Og Agnes fikk instruksjoner i saribruk:

Og ikke minst instuksjoner i inntak av indisk mat av Reji:

Sansene har fått kjørt seg i India: nesa har kjent alt fra svette til curry helt fra vi gikk i land, øynene har sett alle mulig farger og alle mulige menneskelige tillstander, ørene er blitt fylt av bråk og tut og smaksløkene har blitt brent. Også den norske hygienestandarden har fått seg en støyt, på godt og vondt. I Norge tar vi kanskje litt hardt i, men i India er det rart at ikke flere dør. Nå er planen å ta noen dager i Cochi for å få sansene på plass igjen og spandere på oss et litt finere hotell for å slappe skikkelig av. Vasco da Gama var visstnok innom for en stund siden, og Indias første kirke står her fortsatt. Det er på tide med øl igjen!

Buldrings i Hampi

Agnes klatrer, HC veileder (Little cave area):

HCs tur:

Styggeste fallet så langt i buldrekarrieren. Takk Budda for at det finnes buldrepads:

Godt Nyttår! - Hampi oppsumert

Som kjent ankom vi Hampi 1. juledag. Før turen ladet vi opp med "paper roast":

Første delen av reisen var med fly, der agnes måtte gjennom egen sikkerhetsjekk for damer:

Deretter var det togtur, der vi fikk mange indiske venner og blandt annet påmalt henna (som forøvrig, trass løfter, enda ikke er borte. Hmfr...):

Så var det tre timer i leid Jeep, langs den indiske definisjonen av "vei", der vi fikk se den indiske definisjonen av "sild i tønne":

Til slutt ankom vi da også Hampi, og det hele så lovende ut:

Ankomsten ble feiret med en øl (Einar, ser du hvor fin trønderbart svigersønn har lagt seg opp? Sjalu?):

Deretter lette vi frem klatresteinene:

Utsikten var god:

Det ble klatret hardt:

Livet var godt! Padkos:

Naturen var flott:

Med andre ord, de første to dagene var supre. Deretter ble HC syk (noe vi først trodde var bakfullhet, men som viste seg å være litt vel kraftig med litt for høy feber). Morgenen etter var han frisk, men så da var Agnes blitt smittet. Så, når Agnes følte seg bedre, måtte HC ut og rope i den store hvite telefonen etter en liten matforgiftning. (Maten viste seg å være ganske mye dårligere i det turistinfiserte Hampi enn i resten av det vi har opplevd av landet). Vi bestemt oss derfor for å forlenge oppholdet i Hampi, på bekostning av Goa (som vi ikke hadde hørt så mye positivt om), og feire nyttårs der også. Slik ble det også tid til mer klatring (steinen er Sharmas Pilgrimage problem (padposing)):

Feberen reduserte energien betraktelig til tider, heldigvis hadde vi pad:

Vi fant frem til beryktede Baba's cafe:

Nyttårsaften ble feiret på en rolig og veldig hyggelig måte, og vi dro fra Hampi med flere nye venner:

1. nyttårsdag dro vi videre sørover for å besøke Reji og overvære hans brors bryllup. Mer om dette senere.

Paa vei til Thailand: American War(crimes) Museum i Ho Chi Mihn, noe av den beste propagandaen vi har opplevd paa turen.

Endelig paa Railay beach og atter litt Cragkos.

Agnes har nettopp gatt sin foerste 6b, Jippi!!!!!

En av de mange klatrerne vi moette paa Railay.

HC paa toppen av en kjempefin 6c ved inngangen til caven (en av de fineste linjene han noen gang har gaatt).

Vassing over til et av cragene.

Paa vei over til Happy Island for aa proeve paa "Don't worry, be happy"-ruten. Find HC.

En dags hardt strev paa veggen ble beloennet med en kald Singha utenfor bungalowen.

HC sikrer opp Georgi, Dean og Agnes til grottens inngang foer vi skal gaa igjennom .

Agnes og Georgi paa vei ned i grotten (hadde det ikke vaert for blitsen hadde man sett et helt svart bilde).

Find Agnes.

En velfortjent oel i enden av grotten.

Enda mer cragkos.

Oeving til multi-pitching.

Agnes hoeyt oppe.

Agnes enda hoeyer oppe.

Strandkos i solnedgang.

Georgi and Agnes is taking care of their men ;)

HC and Dean.

Paa vaar favoritt bar paa Railay kunne man, i tillegg til aa drikke oel og spille Jenga, faa oppleve litt klassisk Thailandsk juling i form av Thaiboxing. Her, Agnes med kveldens vinner ( han er mye farligere enn han ser ut som paa bildet. Agnes er ikke saa farlig som hun ser ut som paa bildet).

For the first time in her life (and probably the last) Agnes got to use the sentence "Excuse me, your monkey is eating your toothpaste".

Could it be a new Jenga world record?

Dean (without his thongs) was the unlucky one, which pleased Georgi a lot as it would have been her turn next.

Etter et par tre oel kunne man delta i et climbing game og vinne en bucket med sprit hvis man frivillig lot seg sikre av denne karen (som for oevrig har den kuleste latteren i historien, muligens fordi han er stein hele tiden) og klatret til toppen av en 6b rute.

Paa vei fra Railay beach stoppet vi for kokkekurs i Krabi.

(Her kommer det et bilde av en elefant)

Paa vei til India, HC i Chao San road, Bangkok.

Fiskepeeling i utstillingsvinduet.

HC og et tempel.

Agnes og den leende Budda, i et tempel i Bankok.