Om den kinesiske trafikken

…kan det sies så mangt. Det er mulig de var tidlig ute med å finne opp hjulet i Kina, på den annen side er det enda ingen her som har skjønt hva blinklyset skal brukes til. Trafikkregler er noe det står om i en bok, men den er ikke blitt lest i samme grad som Maos lille røde. Bremser finnes, men kineserne foretrekker å bruke hornet. La oss ta noen eksempler:
Om man sitter i en bil og vil skifte fil, må man for all del ikke finne på å bruke det beryktede blinklyset. Da når nemlig han som ligger litt bak deg i fila ved siden av å tette luken slik at du i hvert fall ikke får skiftet fil. Bedre er det å kaste seg over rattet og sørge for at man får et hjul over i det andre feltet, slik at han bak MÅ bråbremse og slippe deg frem. Muligens velger han å tute litt, men det er ikke en sinna-tut slik man finner dem i Norge.
Hva gjelder tuting er det noe man som sjåfør burde bedrive mest mulig. Om det er noen foran deg, tut! Om det er noen i det feltet du vil inn i, tut. Om noen skal til å gå over gata noen hundre meter lenger fremme, tut. Om ingen finnes rundt deg, tut.
En annen flott ting med hornet er at den kan forlenge grønne lys. Det norske drosjegrønne lyset, også kalt gult, er mange nyanser unna. Her er det slik at om man ankommer et lyskryss der det nylig er blitt rødt kan man bare legge seg over hornet og tråkke klampen i bånn og satse på det beste.

Videre

Midt i mellom 7000 små "fjelltopper" finnes det en liten, litt turistifisert landsby/by. Toppene ruver opp omkring hele byen og minner en konstant om hva man egentlig burde gjøre: klatre! Dagen har gått i å stå opp, spise nudler, leie gamle sykkelvrak og sykle ut til cragsa som ligger 20-30 min i rolig fart fra byen(denne delen er mer risikabel enn selv klatringen), klatre, sykle tilbake, spise mer nudler/claypot, sove.

Om man vil ha navnet sitt på en stein/rute finnes det et enormt potensiale her, det er bare å begynne å bolte. En form for lokalmafia har begynt å kreve penger av klatrere på cragsa(en liten sum, 9 kroner, men det er veldig negativt for klatrekulturen) og Chris Sharma fikk visstnok tauet kuttet av en slik banditt da han nektet å bla opp. Vi har ikke truffet på noen sånne, men vet om fler som har truffet dem. Dette er et relativt nytt fenomen, og et som forhåpentligvis ikke varer lenge. Uansett: Ikke legg klatreskoene på hylla før du har klatret i Yangshuo.

Vi har vært her nå i 5 dager, bodd billig, spist billig, jobbet litt med oppgave, klatret og vært på en forestilling med noe sånt som 500 bidragsytere. Er det noe kineserene kan så er det slike store show der mennesker handler i takt, og visstnok var det samme koreograf her som på åpningsshowet til OL. Listen er lang over ting vi ikke fikk gjort (comarant fishing, mudbath, rishyllebesøk, 6995 fjellvegger etc.), men hit kommer vi nok tilbake.

I kveld går turen videre med natttog til Nanning (på en klasse som har det forhåpentligvis upassende navnet "hardsleeper", i motsetning til klassen over, "softsleeper"). Derfra er det buss videre over grensen til Vietnam og til Hanoi. Derfra håper vi å samme dag kunne dra til Cat Ba, der det igjen skal klatres, både med og uten tau.

Shanghai

Agnes foran The Bund.

I The Old City i Shanghai.

En sulten HC, storfornøyd over å ha fått maten, rett før han ser ned og forstår at vi har bestilt grisetarmer.

Nei, det er ikke månen en sen kveld over Shanghai, det er solen midt på dagen.

Søvnløs i Shanghai

En litt sen kveld ble vi sittende å se på en kinesisk dokumentar på engelsk om deres gode naboer nordkoreanerne på en av de kinesiske propagandakanalene for utleninger(Pyongyang up close fra CCTV om noen skulle finne tak i den). Skummelt/trist syn. Skulle tro det var det beste landet i hele verden som ble vist frem (og det vet jo alle at er Norge). Sitater som ”Alle verdens folk var enige om at vi hadde bygd/fått til/laget det beste i hele verden” var gjennomgående. De største statuer ble vist frem, og velkledde, smilende nordkoreanere fortalte om hvor flott de hadde det og hvor kjekk en kar lederen deres er. Den stakkars fabrikkarbeidende dama som var så fornøyd med at generalen (?) hadde vært innom og erklært at de skulle gjennomføre en 150-dagers krig/slag for å hedre landet (en påfunnet krig!) slik at hun måtte jobbe 13 timers dager og vente med å få barn, var som tatt rett ut av George Orwells 1984. Hvorfor vil Kina i det hele tatt assosieres med et slikt system?

Nå går reisen videre:)

I dag hopper vi på toget sørover fra Shanghai, som på 24 timer skal bringe oss til Guanxi, den sørligste provinsen i Kina. Takk til åtte kvinner og menn i samuraiuniformer og på motorsykkel inne i en liten ball som gjorde Shanghai til en uforglemmelig opplevelse! Akrobatshow må oppleves!! Takk til alle flotte høye hus, New York kan ikke sammenlignes med dette! Farvel storby, nå gleder vi oss på landsbygda og klatrefjell:)

Beijingbilder

Agnes med ny sykkel.

Agnes på kinesisk loppemarked

med Johan-Marius.

.

Kinesiske kjenninger i bysteform på
loppemarkedet: Buddah, Mao, Stalin og, ?, Hitler?


.

På Hotpot restaurant, der man
selv koker maten, med Bodil

og J-M.

.

Et stykke nykokt kumage på

vei inn i Agnes sin mage.

.

Fire gode venner: Agnes, HC

Johan-Marius og Tsingtao.

Aldri mer kinesisk sprit!

.


.



.

Gammelt kinesisk byggverk,
visstnok ganske lang.

Tre gode kammmerater: Agnes,

Mao og HC, på den himmelske

freds plass.

Bye bye Beijing

Hey hey Shanghai. Etter en uke i røyken satte vi oss på et tog fra B til S, bare 11 timer. Frykten var stor for at de kortere vokste asiaterne også hadde kortere benplass. Heldigvis var det tatt rom for opptill to kinesere i lengenden (en voksen og et barn), og bedre plass finnes ikke i Norge. Det var skummelt å se forurensningen som finnes i Kina: Vi trodde smogen skulle lette da vi dro fra Beijing. Tvert i mot ble den tykkere i løpet av den første timen, som den tykkeste flotte fjelltåken i Norge. På de 9 timene vi hadde med dagslys så vi aldri noen klar horisont på vei sørover. Blir spennende å se i morgen om havvinden klarer å blåse det hele bort.
Takk til B, B, JM og P for en flott uke i Beijing!

Breaking News: Nytt keiserpar i Kina!

Kina har faat nye ledere. Forste politiske avgjorelse: N*belpriser til alle!

Det er hull i muren!

Vi har funnet et hull i brannmuren og er tilbake paa nett, men det har riktignok kostet oss samtlige av de norske bokstavene. De siste dagene har vi besokt diverse severdigheter, Agnes har vart hos en akupunktor og blitt behandlet samtidig som 5 gamle damer av en "lege" som visste hvor han skulle sette naalene for at de skulle vaere mest mulig smertefulle og HC har vart hos skreddern og bestilt dress. Idoform for 800 kroner hjalp ikke, den kinesiske Dumplingsmagen, en naer slektning av den norsk-pakistanske Kebabmagen, har gjort sin inntreden. Vi har ogsaa funnet et sted som serverer kinesisk pinnekjott, saa vi faar ladet opp til jul:

Og hvilken bedre maate aa avslutte kvelden paa enn aa leie et rom paa KTV og synge karaoke hele natten?

1. dag

Hc, Bodil og Johan-Marius over en av Beijings 6 ringveier (legg merke til de vakre fjellene i bakgrunnen som ikke kan sees paa grunn av trafikal lokaltaake). Det er ogsaa blitt tid til litt shopping, bla av simkort (tlf 008613466703087 om noen vil smaaprate).

Vi har ankommet Beijing!

Etter 15 timer på reisefot, 3 helt identiske og like kjipe ”måltider” fra Aeroflot (hvordan får man ”brød” til å bli så tørt??) og en runde i ringen med den kinesiske Papirmølle, kom vi endelig frem bak den kinesiske Brannmur. Denne bloggen er av forbudt vare i Kina (det er nok å skryte på seg ettersom det virker som om all blogging (syn.: ytring av egne meninger) er blokkert), så for anledningen er det Jakob som poster for oss her. Vi ble tatt vel i mot av Bodil og Johan-Marius på flyplassen og startet dagen med en real kinesisk lønsj med alt fra ål, svin, reker, dømplings og diverse ukjente kinesiske grønnsaker. Deretter, ettersom det ikke ble for mye soving på flyet, ble det et møte med den kinesiske definisjonen av ordet ”madras” (HC var så tankeløs å dulte skinnleggen mot ”madrassens” kant, og oppdaget således at ordet ikke betyr det samme her nede). 27 nesten søvnløse timer sørget uansett for at tilvendingen gikk fort, og etter en pause i sovingen for å spise kinesisk takeout (noe som heller ikke betyr det samme i Norge, det er mye bedre her!), skal det nå soves videre....

Bilder kommer snart!!

Asia here we come:)

Nå er alt nedpakket og vi er snart på vei til flyplassen:) Det er sommerfugler i magen og vi gleder oss noe helt utrolig til vi faktisk er ordentlig på vei! Vi skal prøve å oppdatere bloggen et par ganger i uken, slik at dere kan se at vi er i live og har det bra:) Kos dere i kulden:)